Truls Ytre-Eide mottar prisen for Årets delegat 2012 på Nordic MUN

;

Truls Ytre-Eide ble på Generalforsamlingens siste møtedag kåret til Årets delegat 2012. Truls representerte Egypt i tredje kommite, Climate change and indigenous rights.

Juryen la vekt på at delegaten var delaktig i alle deler av rollespillet, han stilte gode spørsmål og hadde saklige innlegg og fremsto ellers slik Egypt sannsynligvis ville gjort i den virkelige Generalforsamlingen.

Les nyhetssak om prisvinneren.

For Tyskland var dette en viktig resolusjon å få gjennom. Eivind Kvamsøe benyttet derfor sjansen til å snakke in favour of denne resolusjonen, da sjansen bød seg. Delegaten brukte imidlertid litt for lang tid i sitt resonnement og ble bedt av presidenten om å avslutte innlegget sitt. Og hva er vel en bedre avslutning enn: Vote for it, for the love of God!

Eivind Kvamsøe (Misjonshøgskolen) holder sitt engasjerte innlegg på vegne av Tyskland, og får oppfølgingsspørsmål fra Erik Livermore (Sandefjord VGS) i Costa Ricas delegasjon.

Ikke alle delegasjonene var like begeistret for Danmarks resolusjon. Egypt og delegaten Truls Ytre-Eide (Nesbru VGS) var første land ut til å ta ordet for å snakke mot resolusjonen.

Truls Ytre-Eide mener resolusjonen fra Danmark er vag og mangelfull.

Generalforsamlingen går etter flere runder for og i mot, til avstemming. Resultatet ender med 17 stemmer for, 29 stemmer mot, og 2 som avstår fra å stemme. Beskjeden fra presidenten: This resolution has failed. Clapping is not in order!

Tyskland stemmer for resolusjonen, men den går dessverre ikke gjennom, sterk ordbruk til tross!

En fullsatt Generalforsamling er på plass og klare til å forhandle frem gode løsninger for verdens klimautfordringer.

Dagens første resolusjon som skulle opp var innlevert av Tyskland, med underskrifter fra Frankrike, Polen, Litauen, Bolivia, Argentina, Chile, Danmark, Spania og Kypros. Teksten dreide seg om klimaendringer og matsikkerhet med særlig fokus på Afrikas horn. Det var særlig ett punkt i resolusjonen som skapte debatt og temperatur i Generalforsamlingen. Det nest siste punktet var nemlig et forslag om å kutte 2,5% i budsjettet for fredsbevarende styrker, for å finansiere hjelp til ofre for matmangel og utbygging av infrastruktur i Afrika.

Thomas Petersen (Sandefjord VGS) forsvarer resolusjonen på vegne av Tyskland.

Og argumentasjonen var klar: Tilstrekkelig med mat til folket vil skape færre konflikter slik at behovet for fredsbevarende styrker ville bli mindre – ergo kan FN godt klare seg med et mindre budsjett til fredsbevarende styrker.

Hektisk aktivitet i salen. Polen leser og skriver lapper til de andre landene. Fra venstre: Jorun Kristina Skodje, Kristine Iversen og David Fidjeland (alle NTNU).

Synniva Katherina Sverreson (Gjøvik VGS) med et kritisk spörsmål fra Kenya.

Flere land var skeptiske, blandt andre Angola, Kenya og Pakistan. Likevel, resolusjonen ble vedtatt med solid flertall!

Delegatene stemmer over resolusjonen ved å holde landskiltene høyt i været.

Fornøyde samarbeidspartnere! De tre delegatene fra Tyskland, Frankrike og Argentina gratulerer hverandre med at resolusjonen ble vedtatt av Generalforsamlingen. Fra venstre: Thomas Petersen (Sandefjord VGS), Marcus Crifält (Sverige) og Ruben Berge Mathisen (BPG).

Lærerne og arrangørene følger med på avstand. Hele rollespillet ledes og gjennomføres av ungdommene selv.

Forhandlingsdager fra tidlig morgen til midnatt, argumentering og komma-kverulering, høy temperatur og store ord; dette er diplomati på høyt nivå!

• LES: Hva er rollespillet Nordic MUN?

Her kan du se bilder fra forhandlingenes første dag. Alle foto: FN-sambandet.

Klokken er bare 07.45, men arbeidet med resolusjonen er allerede i gang for disse tre delegatene. Til høyre Synniva Katherina Sverreson fra Gjøvik VGS.

Nina Caroline Pedersen fra Gjövik VGS (i midten med pc) representerer Kenya i Generalforsamlingen, og leder her an i resolusjonsarbeidet

Resolusjonene må godkjennes av Approval Panel og denne mannen som er lærer ved Stagneliusskolan i Sverige.

Generalforsamlingens første kommite, Climate change and food (in)security, er klare til å debattere de fire resolusjonsforslagene som er kommet inn.

Får Louise Øvrås Nilsen (Sandefjord VGS) og Costa Rica gjennom endringsforslaget sitt?

Fra høyre: Clarisse Øglend (UiA) for Pakistan og Jorun Kristina Skodje (NTNU) for Polen stemmer for Costa Ricas forslag. Hva gjør Karoline Skatveit (UiB) som representerer Russland?

Russland stemmer mot endringsforslaget. Det samme gjør Kristian Haugen (NTNU) for Tyrkia.

Kaffe og legging av slagplan for resten av dagen. Fra venstre: Elin Monstad (UIB), Håkon Moe (UIB) og Kristian Haugen (NTNU).

Present! Thomas Petersen (Sandefjord VGS) annonserer høyt og tydelig at Tyskland er på plass igjen etter pausen.

Ruben Mathisen (Bergen private gymnas) er fornøyd på Argentinas vegne for at resolusjonen fra Tyskland gikk gjennom. Thomas Petersen, som representerer Tyskland, med ryggen til.

Jeg har satt opp en spilleliste som heter FN-sambandet anbefaler – som er et forsøk på å redigere de siste og mest aktuelle filmklippene. Se her:

Videoklippene er sortert etter datoen de ble lastet opp på YouTube – altså finner du her alltid de nyeste klippene.

• FN-sambandets kanal på YouTube
• Spillelisten FN-sambandet anbefaler

Har du tips til videoklipp vi burde distribuere ut? Legg gjerne igjen en beskjed i kommentarfeltet nedenfor.

90 prosent av verdens datamengder har blitt laget de siste to årene. Å utnytte den enorme informasjonsmengden som ligger tilgjengelig på nettet er kjernevirksomheten i UN Global Pulse.

Dataanalyse av sosiale medier kan fortelle oss om – og kanskje forutsi – utviklingen av arbeidsledighet i land eller regioner. Nettdiskusjoner i USA og Irland over en toårsperiode ble analysert i et nylig prosjekt. Resultatene viste at økt snakk i sosiale medier om personlige sparetiltak og økonomiske hensyn var sammenfallende med arbeidsledighetsratene i begge land.

Hvordan kan scanning av franskspråklige nyhetsmedier på nett si oss noe om global matsikkerhet? UN Global Pulse scannet 20 000 nettartikler publisert mellom 2004 og 2011, og søkte etter ord og uttrykk relatert til matsikkerhet.  Gjennom dataprogrammer søkte man etter endringer i medienes fokus for å lære om utviklingstrender.

• “Big data” er buzzordet i IT-bransjen i 2012
• UN Global Pulse forklarer potensialet i “Big data” (video)

Etter hovedfag i matematikk og informatikk fra Blindern startet jeg jobb i Statistisk sentralbyrå. Derfra gikk jeg til SAS Instiute. Og det var nettopp en tidligere kollega av meg som tipset meg om samarbeidet mellom SAS og UN Global Pulse.

Derfor rykker det godt i datanerd-genene mine når jeg hører hvordan FN nå har satt i gang dette initiativet for å bruke tilgjengelige globale “big data” i innovative sammenhenger.

Tall og demokrati

Kvantitative data er en faktor som bygger demokrati i unge stater. Derfor var også norske Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin tid også en viktig støttespiller for det palestinske statistiske sentralbyrået. Kunnskap – data – om eget samfunn er viktige byggesteiner i statsbyggingen.

SSB har derfor også stadig utvekslingsprogrammer med land som Palestina, Malawi og Sør-Sudan. Som et ledd i den palestinske statsdannelsen er kunnskap om egen nasjon helt essensielt. Dette fordi at SSB ser på kunnskap om hvor mange og hvor mye som statsbyggende.

SSB bekjemper fattigdom med statistikk. De senere årene har SSB også samarbeidet med Eritrea, Mosambik, Angola, Moldova, Kazakhstan, Kirgisistan, Albania. Tidligere samarbeidet SSB også med Uganda, Sør-Afrika, Botswana, Saudi-Arabia og Kina.

I 2007 utførte SSB statistikkbistand for 24,5 millioner kroner.

At FN samler og analyserer data for å forstå den verden vi lever i er ikke nytt. Men UN Global Pulse forsøker seg på innovasjon innafor store data og global dataanalyse.

Global dataanalyse på store data gjøres hver dag av selskaper som Google og Facebook. Få selskaper vet mer om å trekke informasjon fra de data du og jeg putter inn i deres nettjenester hver dag.

Denne informasjonen analyserer Facebook og Google på globalt nivå for å tjene massive summer med penger. Alle de spor du legger igjen på Facebook og Google daglig brukes kommersielt.

Verden behøver også innovativ dataanalyse der formålet ikke er å tjene penger. Dette gjør et initiativ som UN Globale Pulse så spennende.

Hvordan tall kan spå framtida

Hovedfaget mitt på Blindern, Universitetet i Oslo, brukte jeg på å implementere algoritmer for hvordan innsamlede data over tid kan fortelle noe om morgendagen. Dette skjedde på Institutt for informatikk på 90-tallet. Regresjonsanalyse og prediksjon av tidsserier var faget.

Dersom vi vet antallet innbyggere i Oslo for 2011, 2010, 2009, 2008 og bakover kan vi si noe om antall innbyggere i Oslo i 2012 og i årene framover.

Vet vi i tillegg utdannelsesnivå for disse innbyggerne bakover i tid kan vi bruke denne kunnskapen til å si noe om hvilket utdannelsesnivå innbyggerne i den byen jeg bor i vil ha de neste årene.

Dersom vi vet utdanning pluss arbeidsledighet kan vi kanskje si noe om sosial utvikling i den byen jeg bor i.

Jo flere variable vi har tilgjengelig jo mer komplekse kunnskapsmønstere kan vi bygge opp. Slike data analyseres av forskere ved på norske universiteter og forskningsinsituasjoner. Tilsvarende forskning skjer i mange land.

La oss bygge slike sett med data på globalt nivå. Ny teknologi og nye medier åpner opp for datainnsamling av helt nye dimensjoner. Mengdene data som er tilgjengelig har aldri vært større. Aldri har verdens befolkning lagt igjen flere spor på nett.

Ranveig foran FN-bygningen. Til daglig jobber hun som lærer ved Bybroen videregående skole i Trondheim. Foto: FN-sambandet

Torsdag 15. mars var dagen da vi skulle bli oppdatert på situasjonen i Syria og Midt-Østen. Vi fikk ellers oppleve tøffe replikker i kampen for kvinners rettigheter i u-land, og vi fikk se på nært hold hvordan FNs Menneskerettighetskomite jobber opp mot land som bryter menneskerettighetene.

Dagen begynte imidlertid med et interessant morgenmøte hos den norske FN-delegasjonen.  De ansatte og besøkende orienterte sine kolleger om hva de jobbet med, og hvilke utfordringer de sto overfor.  En skatteekspert fra Finansdepartementet orienterte om sitt arbeid for at flere fattige land skal tjene penger  på økt skatteinnkreving fra  multinasjonale selskaper (det sies at internasjonale selskaper unndrar 160 mrd dollar hvert år i skatt i de fattige landene…).

Det ble videre fortalt at Hilde Frafjord Johnsen skulle orientere om utfordringene i Sudan, at prosedyrene muligens skaper trøbbel for arbeidet fram mot RIO konferansen i juni og at FNs kvinnekommisjonen satt opp til langt på natt for å prøve å komme fram til enighet – uten å lykkes. Noe vi skulle få oppleve på nært hold senere på dagen.

Vi fikk deretter en spennende innføring i FN sin historie og oppbygging av Ministerråd Langeland. Han trakk fram Trygve Lie og Ban Ki-moon som to handlekraftige generalsekretærer. Lie fikk penger fra Amerikas rikeste familie for å kjøpe FN-tomta som opprinnelig var mottak av kyr på Manhatten(!). Nåværende generalsekretær fikk ros fordi han leverer mye i kampen for blant annet økte rettigheter for kvinner, minoriteter og de homofile.

Syria & Midt-Østen

Et orienteringsmøte av ambassadesekretær Andreas Løvold om Syria og Midt-Østen var neste post på programmet. Budskapet var at Russland sitter med nøkkelen og at en militær operasjon i Syria vil bare gjør vondt verre. Russland mislikte at NATO gikk lengre i Libya enn det FN vedtok – denne holdningen merket vi også godt på mandagens møte i SR.  Russland ser på dette som en vestlig inngripen og imperialisme.

Russland har en realpolitisk innstilling til den arabiske våren. De tapte penger på Gaddafis fall, og har Syria som sin siste og eneste venn igjen i dette området (eksporterer våpen). Russernes eneste flåte ligger i Syria. Deres fokus på egeninteresse baner ikke vei for verdier som for eksempel menneskerettigheter. På spørsmål om det var ikke var egeninteresser som motiverte FN og NATO for inngripen i Libya, var svaret at dette handler om verdier og ikke interesser. Det faktum at USA brøt med sin egyptiske venn; Mubarak viser det.

Det er allikevel svært få som ønsker militær intervensjon i Syria (bare Qatar og Saudi-Arabia), men Kofi Annan burde få støtte for sine forslag om blant annet humanitære korridorer og at Assad må gå av. Man ser på utviklingen i Jemen som mer vellykket. De har akkurat vært igjennom et valg der presidenten avga makten til visepresidenten (start på demokratisering?).  Dette sporet er allikevel vanskelig å følge i Syria. Det spesielle med Syria er at det er en heterogen stat der en minoritet, Alawittene (shia-minoritet) har all makt. Det finnes ingen samlet opposisjon. Det poengteres at Libya var et spesielt tilfelle i FNs historie med sin raske respons.

Mye kunne vært blogget fra dette spennende møtet, men jeg velger å trekke fram konklusjonen; verden går framover!!

I 1992 massakrerte Assads far 20-30 000 sivile i Hama – og ingen  reagerte.  I dag er Syria på dagsorden i de fleste internasjonale organ som jobber med denne type spørsmål etter 8000 døde…. Dette viser at individets rettigheter blir styrket på bekostning av statlig suverenitet i det internasjonale samfunn. Man er forhåpentligvis blitt mer lojal mot enkeltmenneske enn mot staten…

Kvinnekonferanse

Deretter løp vi  ned til FN-bygningen for å få med oss avslutningen på kvinnekonferansen. Noen av oss fikk med seg Norges tale som tok klar avstand fra utviklingen når det gjelder kvinners rettigheter.  Flere ganger i løpet av uken hørte vi at Norge prioriterer arbeidet kvinners rettigheter.

Man merker økt motstand fra et mer konservativt EU (der katolske land som Malta og Polen får økt makt),  som i større grad forenes med katolske sør-amerikanske land og konservative muslimske land. Vatikanstaten trekker i trådene.

Norge og Iran blir sett på som ytterpunktene i denne kampen. Kvinnekonferansen hadde så vidt jeg forstod, et mål om blant annet å stille alderskrav til ekteskapet, styrke kvinners rett til utdanning og arbeid, samt teknologioverføringer til u-land. Alt dette strandet.

Den norske ambassadøren talte et tydelig språk i sin avsluttende tale – og definerte møtet som “the Moral Hazard of our time”.

Norge hadde gjennom forhandlingene de siste ukene sett at moralske verdier hadde blitt brukt for å frarøve kvinner muligheter, menneskerettigheter – og for noen – et liv! Det merkverdige var at alle land vi hørte på beklaget nettopp denne utviklingen. Hvor var tilhengerne? Ingen satt i stolen til Vatikanstaten (de visste vel at seieren var inne…).

Ordstyreren fra Liberia var frustrert og alvorlig bekymret for denne utviklingen, og avsluttet med å si at de som ikke var enige i hennes referat kunne; ´just shoot me!´!

Menneskerettighetskomiteen

Dagen var ennå ikke over; vi skulle få med oss et merkverdig møte mellom Turkmenistan og FN menneskerettighetskomite.  Landet som er plassert som den 11. verste landet når det gjelder MR (iflg wikipedia), beskrev landet sitt som reneste paradiset…

Kritikken fra panelet var svært omfattende og konkret.  Svaret som Turkmenistan ga etter 2-3 timer var at MR-komiteen blant annet burde søkt andre kilder…

På vei hjem til hotellet passerte vi de tre Tibetanerne som sultestreiket på 22. dagen for en bedre situasjon for Tibet i det undertrykkende Kina.  De fortalte at 24 tibetanere hadde satt fyr på seg selv i løpet av siste 2-3 årene for å sette søkelyset på deres fortvilte situasjon.

Politiråd Odd B. Malme

Deltakerne i FN-sambandes studiereise åpnet onsdagen med en orientering om freds- og sikkerhetsarbeid av FN-delegasjonens politiråd Odd B. Malme. Han innledet med å fortelle om New York, og om hvordan dette samfunnet har jobbet de siste 20 årene for å skape en trygg og god by å være i.

Malmes hovedarbeid er knyttet til fredsoperative operasjoner, hvor sikkerhetsrådet innvilger operasjonene mandat. FN har ca. 100.000 soldater i fredsoperasjoner globalt, og opererer med to typer politi; Formed Police Units og Individual Officers. Han trakk fram operasjonene i Sør-Sudan som eksempel, som Hilde Frafjord Johnson leder.

Sør-Sudan er medlemsland nr 193 i FN, og en del av konfliktbildet er knyttet til uavklarte ressursfordelinger mellom Sudan og Sør-Sudan. Det er ikke ønskelig at det bryter ut nye konflikter mellom landene som følger av blant annet dette, og fredsoperasjonen har fokus på løsninger knyttet til ressursspørsmål. Fredsoperasjonene er politiske operasjoner, og er ikke militært tunge. Målet er å skape sikkerhet og en omforent justis i landene.

Malme trakk inn eksempler fra tiden etter 9. september 2001, hvor War on Terror har preget politikken. FN arbeider med globale terrorstrategier og med res. 1267  og 1373. Norge er opptatt av gode forbindelser mellom sikkerhetsrådet og generalforsamlingen, og for Norge er det GA som er stedet for påvirkning. Norge er i ledelsen i FNs deradikaliseringsprosjekter, som har som mål å få slutt på voldelig radikalisme.

Malme nevnte FNs arbeid med å redusere spredning av masseødeleggelsesvåpen, og FNs fokus på grenseoverskridende kriminalitet, som narkotikahandel og Trafficking.

Rio +20

Orientering ved Anne Heidi Kvalsøren og Trym Sonstad.

Primært er man opptatt av bærekraftig utvikling. Her er sammenhengen mellom økonomi, sosiale forhold og miljø viktige for at man skal få medlemslandene til å tenke på miljøet.

I arbeidet fram mot Rio +20 er det to hovedtema som er viktige: Det institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling (IFSD) og Grønn økonomi innenfor konteksten av fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling.

I FN ser man for seg at det vil være mer tjenelig å forbedre de eksisterende organene enn å etablere nye. Det er vel her snakk om en inkrementell endring. Eksempler på dette er at man kan se for seg at organer innenfor FN som UNEP og ECOSOC kan løse en del oppgaver knyttet til Rio +20

Samtidig er man opptatt av å lære av andre områder og hente inn erfaringer som man kan vurdere i forhold til hva som har overføringsverdi eller som man kan trekke lærdom av.

20 år etter

Mange av dagens institusjoner ble etablert i Rio 1992.  Tanken er at Rio +20 skal gjøre opp status. Der tenker man seg ei evaluering av arbeidet for å finne ut hva som fungerer og hva som må forbedres.

Problemet er at man står overfor et vrimmel av organisasjoner både innenfor og utenfor FN der man ikke har en organisering som setter disse inn i en sammenheng. Derfor er det nødvendig  å etablere sammenhenger og implementere systemer der form må følge funksjon.

Norske  prioriteringer

Norge prioriterer å få til et forum for samkjøring av diskusjonene for eksempel gjennom ECOSOC. Det satses på samkjøring og koordinering innad i FN-systemet.

Videre satser man på Grønn økonomi innenfor rammen av fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. Her antar man at det vil være lettere å få land med på Grønn økonomi i en slik kontekst. Problemet er litt at man ikke har definert hva som ligger i begrepet Grønn økonomi.

Hva trenger vi for å komme fram til Grønn økonomi?

Det handler om å identifisere økonomiske eller miljørelaterte indikatorer.

En stor utfordring når man arbeieder med fremme av Grønn økonomi, er at man etter finanskrisa har sett tendenser til proteksjonisme der man legger inn hindringer for fri handel gjennom betingelser som ikke lar seg oppfylle av blant annet land med lite utviklet økonomi. Særlig u-land er opptatt av dette.

Samtidig har det oppstått en ny bistandskondisjonalitet slik at bistanden fra i-land ikke lengre ytes i samme omfang som før samtidig som økonomiske problemer i USA og EU gjør at man ikke i samme grad er villig til å opprettholde det samme nivået som før.

“No size fits all” innebærer at for å lykkes med implementeringen av grønn økonomi så må man i større grad enn før forsøke å  tilpasse virksomheten til lokale forhold som ut fra naturgitte og kulturelle betingelser varierer fra land til land og fra område til område. Derfor er det viktig at man tilpasser de virkemidlene som iverksettes.

Fra norsk side er man opptatt av en grønnere utviklingsstrategi. Det er dette som er overordnet prioritering fra norsk side. Samtidig er energi til alle en viktig sak som Norge fremmer. I denne sammenhengen vil man se energitilgang som en viktig del av den lokale naturkapitalen. Forutsetningene  som må ligge til grunn for dette arbeidet, er mer forståelse for miljø- og fattigdomsproblematikken.

Mulig arena for utarbeidelse av globale mål. Man ser for seg muligheten for at arbeidet med bærekraftig utvikling kan bygge på erfaringene og evaluering av tusenårsmålene etter 2015.

Norge fram mot Rio +20

Kjerneteamet  kommer fra UD, MD og Norad, der man jobber med klima, global helse og bærekraftig utvikling.

Global Classrooms

Etter lunsj var vi i et møte med Troy Wolfe i UNA Education Programs for å lære om Global Classrooms og Model UN. Global Classrooms engasjerer mer enn 25.000 elever og lærere i over 23 land. Deltakerne i rollespillet Model UN lærer seg å skape konsensus og å lede fram prosesser for å løse de mest komplekse sakene i dagens globale samfunn.

Barn og unge på ungdoms- og videregående skole-nivå lærer dette gjennom fokus på kunnskap om prosessene i FN.

Vi fikk se tre promoteringsfilmer som viste hvordan Model UN var gjennomført i FNs generalforsamling med elever fra hele USA, med generalsekretær Ban Ki-moon som innleder og tilhører. Vi fikk også teste en enkel simulering av kommunikasjonsprosesser i Model UN.

Jazz Night in New York

Flere av deltakerne avsluttet dagen på Somethin´ Jazz Club i E52nd Street. Den norske jazzgitaristen og New Yorkeren Jostein Gulbrandsen opptrådte med sitt nye band, GKV Jazz Trio, som gav oss en fin avslutning på dagen med noen utvalgte blå noter.

Møte i FN-sambandet

Dagen begynte tidlig med litt regn i luften.

Første stopp var et besøk i den faste FN-delegasjonens lokaler på 3 Avenue. Her fikk vi en orientering av ministerråd Susan Eckey blant annet om FNs arbeid med økonomiske og sosiale spørsmål, og vi fikk et innblikk i hvordan delegasjonen arbeider i FN for å fremme norske interesser og fanesaker.

Norge fokuserer blant annet på kvinners seksuelle og reproduktive helse, noe som ikke alltid er så populært blant mer konservative land.

Deretter gikk turen tilbake til FNs lokaler der vi fulgte formiddagssesjonen i Special High Level Meeting med Bretton Woods Institutions.  Dette møtet var en fortsettelse på sesjonen fra mandag ettermiddag. Tema for møtet var hvordan man kan skape økonomisk vekst,  og forutsetninger for nye arbeidsplasser både på kort og lang sikt. Møtet var styrt av ECOSOCS president, og ble innledet med tre innlegg fra representanter for DESA, WTO og UN-DESA.

Deretter var det tillyst en «interactive discussion» der delegater og representanter fikk stille spørsmål. Vi ble opplyst om at dette var en ny møteform  som var innført for å prøve å fremme dialog.

Få av delegatene holdt seg til sine tilmålte tre minutter,  og de overholdt heller ikke anmodningen om å avstå fra å lese opp forhåndsskrevne uttalelser. Men, til tross for manglende
disiplin var dette en veldig interessant sesjon å få overvære.

Etter en lunsj i det fri i vårvarme New York (solen kom frem i løpet av formiddagen) gikk vi løs på siste post i det dagens offisielle program:

Vi gikk til UNICEF sine kontorer for å høre om deres arbeid. Vi ble tatt imot av Rebecca Fordham og Des (husker ikke etternavnet). De ga oss en kort gjennomgang av de fokusområdene i UNICEFS arbeid, med spesiell vekt på utdanning. Det var selvsagt veldig interessant for lærere.

Det var tid til en kort pause på hotellet før vi travet avgårde i høyt tempo til restauranten Havana for en felles middag. Resten av kvelden var satt av til en kulturell opplevelse på Broadway for de fleste av oss. The Lion King var en fantastisk opplevelse!  Spesielt stort inntrykk gjorde kulissene og kostymene, og Rafiki.

]]> http://blogg.fn.no/2012/03/en-varm-tirsdag-i-new-york/feed/ 0 http://blogg.fn.no/2012/03/fn-diskusjon-med-haitianske-ungdommer/ http://blogg.fn.no/2012/03/fn-diskusjon-med-haitianske-ungdommer/#comments Tue, 13 Mar 2012 20:35:31 +0000 Ronja Trolie http://blogg.fn.no/?p=1030

På besøk hos ungdomsklubben Etape Jeunesse på Prosjekt Haiti. (Foto: Prosjekt Haiti)

Etter jordskjelvet har antall FN-organisasjoner og andre frivillige organisasjoner på Haiti eksplodert. En av de mindre frivillige organisasjonene som har vært i landet lenge, er Prosjekt Haiti, en norsk/haitisk humanitær organisasjon. Prosjekt Haiti har vært til stede på Haiti siden 2000, og drives av et norsk/haitiansk ektetepar, Ingvill Konradsen Ceide og Edwin Ceide.

I dag driver organisasjonern to skoler, en i Port-au-Prince og en sør i Haiti, med til sammen cirka 300 elever. I tillegg driver Prosjekt Haiti en kvinneklubb for mødrene til elvene, og en ungdomsklubb for ungdommer tilknyttet prosjektet. Organisasjonen driftes blant annet ved hjelp av støtte fra Norad.

Jeg ble invitert til Prosjekt Haitis ungdomsklubben Etape Jeunesse for å holde foredrag om FN-sambandet og FN på en av deres samlinger i Port-au-Prince. Jeg var ganske spent i forkant av foredraget; det er ingen hemmelighet at haitianere er svært skeptisk til FN og det arbeidet FN har gjort på Haiti både før og etter jordskjelvet.

Først hold jeg innledning om FN-sambandet, FN-systemet og FN på Haiti (Foto: Prosjekt Haiti)

Etter en gjennomgang av FN-systemet, sikkerhetsrådet og FNs arbeid på Haiti, ble det åpnet for spørsmål og debatt. Ungdommene var raske på banen og stilte mange interessante spørsmål. De viste en genuin interesse for å lære mer om FN-systemet. FNs fredsbevarende styrke på Haiti, MINUSTAH, er den tredje største styrken i verden. Ungdommene er vel vant til å forholde seg både til MINUSTAH og andre FN-organisasjoner i hverdagen, men de visste lite om hvordan FN fungerer og hvem som bestemmer at MINUSTAH skal være på Haiti.

MINUSTAH har vært til stede på Haiti siden 2004, men tilstedeværelsen ble betydelig økt i etterkant av jordskjelvet. Dessverre føler mange haitianere at gjenoppbyggingen etter jordskjelvet har gått svært sakte, og at mye skyldes sløsing med tid og ressurser fra FNs side.

Etter innledningen spurte jeg ungdommene følgende spørsmål, og det ble en interessant diskusjon om FN (Foto: Prosjekt Haiti)

Det er velkjent blant haitianerne at MINUSTAH har et årlig budsjett på 900 millioner dollar, og i ungdomsklubben ble det stilt spørsmålstegn ved om det virkelig var en slik type styrke Haiti hadde behov for, og om ressursene heller burde vært brukt til andre ting.

Ungdommene var veldig engasjerte, og før seansen var over hadde vi også rukket å være innom diskusjon om politiske interesser i sikkerhetsrådet, samt Palestinas søknad om medlemskap i FN. Det virket å være viktig for ungdommene å skjønne FN bedre, og å kunne sette FN inn i en videre sammenheng enn akkurat det arbeidet som gjøres på Haiti.

På slutten av diskusjonen kunne ungdommene konkludere med at FN som organisasjon bør eksistere, men at i enkelte tilfeller – og spesielt på Haiti – er det et klart forbedringspotensial for flere FN-prosjekt.