Skip to content

Ting tar tid

2012 juni 18
tags:
by Cilia Homes Indahl, LNU

Foto: LNU

Bildet viser ungdom som demonstrerer utenfor forhandlingslokalet. Ved teip over egen munn ønsker vi å gjøre et eksempel av at vi ikke blir hørt i forhandlingene.

Av totalt 193 medlemsland som deltar på konferansen er det kun omkring 1/6 av landene som har offisielle ungdomsdelegater. Mange av disse er også tilstede uten å ha reell innflytelse i forhandlingene. Dette er en skam når over halvparten av verdens befolkning er under 25 år. Det er vi, i form av å være neste generasjon, som vil måtte stå til ansvar for de beslutninger som tas i Rio, og det skulle bare mangle at vi da også skulle fått lovt til å påvirke.

Når det er sagt er ikke den store mangelen på ungdomsdelegater kun et resultat av motvilje fra myndigheter. Bevisstgjøring og inkludering av bærekraftig utvikling i utdanningssystemer burde vært vedtatt for lengst, og aller helst allerede da begrepet ble introdusert av Brundtland-kommisjonen i 1992, da den første verdenskonferansen fant sted. Land i sør har også mindre muligheter til å drive organisasjonsarbeid, og dette merkes også på de ungdomsdelegatene vi har kontakt med her nede. Like rettigheter, og muligheter er en av ideologiene verdenssamfunnet klamrer seg til, men på langt nær ikke klarer å leve opp til.

Forhandlingsrundene for kvelden startet opp én time senere enn planlagt, og skyldes at flere av landene inngår i større forhandlingsgrupper. Disse gruppene tar utganspunkt i geografiske soner og nettopp slike forskjeller mellom land. G77 forhandler på vegne a 132 «utviklingsland» og ønsker i all hovedsak finansiering av bærekraftig utvikling.

EU og Industrialiserte land er G77 sin motpol og er på sin side reserverte overfor alle løfter som betinger kostnader, og er derfor restriktive på punkter som gjelder nyopprettelser innad i FN-systemet. Det snakkes ikke lengre om store mål for fremtiden, men heller en minste felles multiplum som partene kan enes om. Akkurat nå føles det ut som om man har samlet en gjeng festbremser for å beslutte hvordan verden skal bli et bedre sted, og ikke sjokkerende utsettes forhandlingene som skulle vært ferdig i kveld til i morgen.

Ting tar definitivt tid…

Comments are closed.