African Union Flag; Photo by Wikipedia
With the signing and ratification of various conventions and protocols against corruption, there is no doubt many African countries are committed to the war to eradicate the scourge that has plagued the continent for a very long time.
Notable among these is the United Nations (UN) Convention against Corruption and the African Union (AU) Convention on Preventing and Combating Corruption. Donors and development partners seem to start getting satisfied with some progress being made, despite of all this, the fact remains more needs to be done. Africa progresses are still hampered with trend corruption. The war on corruption is the only way Africa can truly secure its future and the welfare of its people.
Provoking the necessary political will in the fight against corruption is crucial to eradicating poverty, effectively protecting Africa’s natural resources and ensuring sustainable development on the continent. Corruption remains a major obstacle to sustained economic growth, social progress and political development in Africa.
Some of African leaders have turned themselves to thieves in government houses while petty corruption continues to ravage the continent.
The impact of corruption on the investment climate, poverty reduction, public service delivery and social and economic development is profound. Corruption is a costly, and it affects poor people more, for instance, when public money is stolen for private gain, it means fewer resources are available to build schools, hospitals, roads and water treatment facilities.
Likewise, when foreign aid is diverted into private bank accounts, major infrastructure projects come to a screeching halt. Corruption enables fake or sub-standard medicines to be dumped on the market and hazardous waste to be dumped in landfill sites and in oceans. The vulnerable suffer first and worst
One of the worst scenarios, in African local politics and elections; dishonest behavior erodes public confidence in leadership, democracy and in governance. This can have far reaching consequences for peace and security, human rights and legitimacy of the state.
It’s everybody’s responsibility with a working system in place to fight the scourge of corruption using every available resource. Multiparty increased transparency, accountability and rule of law in many nations of the continent, from that we have seen a lot of leaders getting fired, taken to the court and resigning while on the other side of the coin some get protected by some of the corrupt systems, in this fight some journalists have also been killed even tortured to scare the rest of activists in a fight, it is a step ahead been made, we still need to promote democracy and cut the line of dictatorship so that it become a taboo for leaders not to touch public properties.
Policy makers at local and international level need to keep pushing for strong policies, laws and by-laws. More support is needed to the Civil Societies Organization so that they can be able to keep addressing the problem in the continent as well as raising awareness on the effect of corruption with a lot of campaigns against corruption. There has been a tendency for many African governments to torch small scale corruption so as to politically appear clean in the public while protecting large scale corruption which involves powerful people in the system and other big nations. This needs to be addressed in a holistic and comprehensive way and not to lose sight of the big interests, big money and vested social forces that profit from corruption.
Corruption has hurt the continent economically and politically, and it is hampering human rights and development in Africa.
“With reference to a 2002 AU report, it is estimated that Africa lost more than $148billion annually to corruption. The African Development Bank (AfDB) lent credence to this review when it estimated in 2004 that 50 per cent of Africa’s tax revenue and $30 bn in aid ended up in people’s pockets.”
African Union Leaders Meeting; Photo by Asmaa Waguih – Reuters
The AU Advisory Board on Corruption has unanimously adopted the African Regional Anti-Corruption Programme; a multi-dimensional approach which combines policy research and analysis, training and capacity building with developing and sharing information on anti-corruption activities. It also seeks to support national anti-corruption institutions by engaging with stakeholders at the national and regional level. Civil society, media and the private sector have all been slipstreamed into the war against corruption. It’s a highly complex social phenomenon that needs to be stomped out.
Grand corruption has compromised development efforts in Africa, then despite of the ongoing political decisions and steps made in higher level, citizens also need to take responsibility, be creative, focus on ideas and get things done. A nation of complainers doesn’t get very far in a fight against corruption. Also more emphasis on self-reliance as basis of national development and set a strict leader’s code of ethics is needed in place, this can be successful if people know their rights and are not ignorant of corruption enough to push for their own developments.
Vi ønsker å takke FN-sambandet som ga oss denne unike muligheten til å se og oppleve hvordan FN arbeider. Vi fikk være med på mange interessante foredrag og møter, og det var særlig verdifullt å få et innblikk i den norske FN delegasjonens arbeid.
Vi er blitt inspirerte til å lage undervisningsopplegg med vekt på FNs rolle som en stadig aktuell global aktør.
Kontroversiell debatt
Det møtet som gjorde mest inntrykk var FNs tematiske debatt om «the Role of International Criminal Justice in Reconciliation«. Her fikk vi oppleve hvordan noen stater kan bruke FN som en arena for å fremme sitt historiske syn.
Debatten minner oss om hvor viktig det er å ha historiekunnskap, og å verdsette at FN er en møteplass for parter som er i konflikt med hverandre. Det viktige normative arbeidet som til daglig skjer i FN blir synlig i en slik omstridt debatt. Vi opplevde her et godt eksempel på hvor essensielt det er å ivareta FNs verdigrunnlag, og at arbeidet med blant annet menneskerettigheter er en langvarig prosess.
Ban Ki-moon åpner FNs tematiske debatt.
FN i informasjonssamfunnet: Arbeid med viktig – og riktig – informasjon
Vi fikk også et innblikk i hvordan FN fornyer seg i dagens medieverden. Når FN er engasjert i fredsoperasjoner er det behov for kjapp og presis informasjon direkte fra felten.
Avdeling for fredsbevarende operasjoner og avdeling for feltstøtte har fått en helt ny enhet som overvåker situasjonen i konfliktområder, og som koordinerer informasjonen i daglige rapporterer. Dersom det oppstår en krisesituasjon kan man ha videokommunikasjon med ansatte ute i felten og slik få førstehåndskunnskap om det som skjer.
- Informasjonsarbeidet her, er som en motsatt CNN-effekt, sier Josephine Guerrer fra Public Affairs ved Avdeling for fredsbevarende operasjoner og avdeling for feltstøtte.
Medierommet hvor man overvåker situasjonen i konfliktområder.
Mye av det vi fikk oppleve i FN og New York vil vi bruke i undervisningen. Spesielt verdifullt er det å kunne gi gode og konkrete eksempler på hvordan FN jobber. Vi er blitt inspirerte til å lage undervisningsopplegg med vekt på FNs rolle som en stadig aktuell global aktør.
Vi var 2 av 16 heldige lærer som fikk delta på årets studietur til New York i regi av FN-sambandet. Vi har hatt en innholdsrik og kunnskap givende tur med mange høydepunkter.
7 av de 16 lærerne som var med på årets studietur i regi av FN-sambandet.
Vi ble godt mottatt hos den Norske FN delegasjonene og fikk vite mye om hvordan livet som diplomat er. Vi var på besøket hos UN WOMEN der vi lærte mye om hvordan det jobbes med kvinnerettigheter og da spesielt i forholdt til samfunnsstyring og muligheter i den sammenheng.
Vi ble også svært inspirerte av kampanjen Unite to End Violence against Women. Dette er noe vi skal jobbe med på vår skole og vi håper at vi kan innføre «oransje dager» på skolen og i kommunen. Se video:
Oransje materiell fra Løpsmark skole.
Vi har nylig promotert «oransje dager» overfor ordfører. Vi har også påbegynt en designoppgave knyttet til denne FN-kampanjen.
Det var også svært spennende å overvære tematisk debatt , og videre høre Ban Ki–moon snakke om internasjonal jurisdiksjon.
Disse møtene gav oss ett godt innblikk i hvordan det jobbes med aktuell problematikk i FN.
Vi hadde et tett program i New York der vi fikk treffe flere av FNs organisasjoner og fond – som UNEP og UNICEF. Det var interessant å snakke med disse menneskene og høre om det arbeidet de gjør.
Vi som lærere fikk også litt informasjon om hvordan vi kan veilede elever som faktisk ønsker å jobbe i utlandet i slike organisasjoner.
Det var også ekstra hyggelig at vi ble invitert til åpningsseremonien til Model UN for elever fra middle school i USA i Generalforsamlingen. Dette er en del av «Global Classrooms» der elevene får møtes og diskutere FN- spørsmål i ekte omgivelser.
Studieturen til New York har gitt oss ny inspirasjon til å bruke klasserommet til å skape holdninger og bevissthet omkring det å være en verdensborger, og hvilket ansvar vi i den rike delen av verden har for de som ikke er like privilegerte som oss.
Sissel Horsdal og Anette Augusta Killengren fra Løpsmark skole i Bodø.
Vel hjemme i hverdagslivet etter en opplevelse utenom det vanlig i en lektors liv i videregående skole, sitter jeg og tenker tilbake på alt vi var med på i løpet av en uke med FN og FN-sambandet i New York.
FN-ambassadør Geir O. Pedersen ønsket oss vennlig velkommen mandag morgen. Deretter gikk det slag i slag med morgenmøte hos våre diplomater i den norske FN – delegasjonen, før vi måtte skaffe oss adgangspass til det aller helligste, selveste FN – bygningen.
Her ser dere oss i våre diplomatantrekk på veien mot adgangsbeviset som vi deretter bar hele uka for å kunne entre ulike FN-arenaer som «advisers».
Vi har i løpet av uka fått innblikk i hvordan Generalforsamlingen jobber med nedrustning og forsoningsprosesser etter krig.
Vi har hørt FN-ansatte snakke om arbeidet som gjøres for å ivareta kvinners rettigheter.
Vi har vært på infomøte hos UNICEF for å høre hvordan det jobbes med barns rettigheter.
Fra en lektors synsvinkel er det jo spesielt interessant å høre at utdanning er noe det satses på for å skape en bærekraftig utvikling, likestilling og fred.
En oppdatering på Midtøsten sto også på programmet, samt en orientering om en kampanje for å stoppe vold mot kvinner.
Vi fikk også besøke enheten som har ansvaret for FNs fredsbevarende styrker i ulike deler av verden. Fra nå av vet jeg hvor de FN-ansatte møtes for å vurdere situasjonen når FN-medarbeidere i felten angripes av folk som ønsker å hindre hjelp og støtte til sivilbefolkningen i konfliktområder.
For en som har undervist i politikk og menneskerettigheter i flere år har det vært nyttig å se hvordan arbeidet foregår i praksis. Det har vært svært inspirerende å møte mange dyktige folk som jobber iherdig for å ivareta og å fremme FN-arbeid i ulike deler av verden.
Det var ikke satt av mye tid til utenomfaglige aktiviteter, men vi rakk en båttur for å nyte Manhattans skyline – og Frihetsgudinnen.
Musikalen «Wicked» sto også på programmet. Det var en opplevelse som passet godt inn i temaet for uka.
Jeg retter en varm takk til FN-sambandet for å ha gitt 16 lærere og lektorer fra ulike deler av landet denne unike muligheten til oppdatering i «felten». Takk også til min arbeidsplass Drammen videregående skole for å ha bidratt til å gi meg denne uka med faglig fornying.
Jeg gleder meg til å ta med nye erfaringer og tanker inn i skolehverdag og klasserom.
20 ungdommer, fra ulike norske og europeiske fagforeninger og ungdomspartier, sitter nå og diskuterer løsninger for å løse ledighetskrisa blant unge.
Etter innledningene tidligere i dag arbeidet representantene fra ungdomsorganisasjonene med å komme fram til de konkrete kravene som vi skal stille til de europeiske toppolitikerne som kommer til Oslo neste uke.
Arbeidet starter med at deltagerne introduserer problemstillinger – hva skyldes ledighetskrisa – og hvor går veien ut av krisa?
Torbjørn organiserer ulike problemer som gruppa mener vi bør ta opp i dag. Hvordan få flere unge ut i arbeid – og hvordan få ned arbeidsledigheten blant unge? Foto: FN-sambandet.
Torbjørn fra FN-sambandet sørger for å få alle forslagene og problemstillingene opp på tavla. Fargerike lapper hvor det står «skatteparadis», «høye krav fra IMF», «manglende investeringer», «trepartssamarbeid», «arbeidsmobilitet», «sosial dumping», «økt deltagelse blant unge» – for å nevne noen få. Tre områder og tre grupper utpeker seg:
- Økonomi
- Sosialpolitikk
- Arbeidsmarked
En av gruppene diskuterer den økonomiske situasjonen og økonomiske tiltak. Når krisen rammer er det gjerne de yngste, med kortest tid i arbeidsmarkedet, som mister jobben. Er midlertidige ansettelser svaret? Og hva skjer i så fall med lønnsnivået for unge i arbeidsmarkedet? Foto: FN-sambandet.
Gruppa som diskuterer sosialpolitikk som svar på krisa. Hvordan sikre at unge ikke faller utenfor sosiale ordninger, men får hjelp til å finne arbeid og hjelp til å få mat på bordet når krisen rammer. Foto: FN-sambandet.
Labour market – arbeidsmarkedet. Er økt mobilitet svaret på krisa, må ungdom flytte til et annet land for å finne jobb? Hvordan skapes flere jobber for unge? Foto: FN-smbandet.
Ungdommer fra Europa sitter akkurat nå i Oslo for å diskutere den økende arbeidsledigheten blant unge.
Europeisk ungdommer er hardt rammet av økonomisk krise. Den globale ungdomsledigheten nærmer seg nå 75 millioner mennesker i følge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO.
I 2012 var det nærmere 6 millioner arbeidsledige i alderen 15 til 24 år i EU. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 22.7 prosent. Noen land er spesielt hardt rammet – i Spania og Hellas er nærmere 60 prosent uten arbeid. ILO anslår at ledigheten bare vil fortsette å stige.
- In some regions in Italy, like Sicilia, female youth unemployment is on 80 per cent – 8 out of 10 young women are out of work – which is a catastrophe, uttalte Marra fra ETUC.
20 ungdommer, fra ulike norske og europeiske ungdomspartier og -organisasjoner, sitter nå og diskuterer løsninger for å løse ledighetskrisa blant unge.
Salvatore Marra fra ETUC Youth Bureau Italy analyserer situasjonen i Italia. Foto: Terje Karlsen / FN-sambandet
Verkstedet arrangeres i forkant av ILOs niende europeiske regionalkonferanse som finner sted i Oslo 8.-11. april.
Austerity does not look for the needs of young people out of work. - Salvatore Marra
Målet med arbeidsverkstedet er å komme fram til råd og anbefalinger som kan nå fram til beslutningstakerne på ILO-konferansen i Oslo.
Trine-Lise Sundnes introduserer temaet før diskusjonen begynner. Foto: Terje Karlsen / FN-sambandet.
Kenya National Flag
Five years ago in the aftermath of the election in December 2007 – when Raila Odinga narrowly lost to incumbent President Mwai Kibaki, that Odinga said Mwai Kibaki stole from him. More than 1,200 people were killed and hundreds of thousands displaced over disputed polls. Mr Uhuru Kenyatta, the son of Kenya’s founding president is accused by the ICC of organizing that violence and attacks on members of ethnic groups seen as supporting Mr Odinga following the 2007 vote.
The Kenyan media had also been blamed for magnifying political conflict and hate speech in their reporting in ways reminiscent the disputed 2007 presidential election that ended in riots and politically motivated ethnic disputes – when a politician attacks another politician verbally, and it becomes headline news, there will be counter verbal attacks. Presented often quite provocative and in favour of certain politicians. When a writer was part of a campaign team, he would use the media to advance positions that favour the politicians they are beholden to. Journalist received stipends from politicians in order to cover them favourably and to malign their opponents
Hundreds of journalists, particularly in regions that experienced violence following the 2007 election, have since undergone training on how to remain objective and impartial throughout the electioneering period of 2013.
Tribalism was a big factor that chews Kenyans for a number of years where held bursted in the 2007, where people had this feeling of not accepting someone just because doesn’t belong to their tribe/ethnic group.
2007 violence led into a coalition governmentthat geared terms for constitution amendment were citizens participated in the
Kofi Annan (L), Kenya’s President Mwai Kibaki (C) and Prime Minister Raila Odinga (R) – Photo by V.O.A
process. In 2007 Mr Raila Amoro Odinga was contending under the Coalition for Reform and Democracy (Cord) against Mr. Mwai Kibaki of the The National Alliance (TNA).
After that violence, the international community intervened; the former U.N. Secretary-General Kofi Annan took over mediation in that dispute over until coalition government was formed and Mr. Raila Amolo Odinga took a position as the Prime Minister and Mr. Mwai Kibaki continued with his position of the President of Kenya for the second term as the President of the Republic of Kenya.
In 2013 Election, Mr Raila Amoro Odinga recontended under the Coalition for Reform and Democracy (Cord) against Uhuru Kenyatta of the The National Alliance (TNA)
UN Experts Call Nation to Prevent Internal Displacement Crisis
This time (2013), apart from a few coastal skirmishes, the elections were peaceful, winning praise from international observers.
United Nations stressed the Kenyan Government and the international community to significantly scale up their efforts to prevent internal displacement resulting from possible violence ahead of that general election.
This year what was most impressive in Kenya were the peace concerts, the language of unity was repeatedly held in media promoting peace, people also seemed to have learned from the experience they had from the 2007 election and never wanted it repeated. Many Kenyans were scared of post-election reaction that might occur so some ran from their homes to their ancestral places or even abroad for fear of the 2007 post-election violence recurring, some people were just cautious and others just had faith. After a safe landing Kenyan’s have slowly started believing that peace after election is possible when the level of transparency is uplifted with free, fair and peaceful polls, most others believe their country is going to be in a good place in the years to come.
Presidential Election Results
Mr. Laila Odinga (L) and Mr. Uhuru Kenyatta (R)
Kenya’s election commission announced early Saturday 8th March that Uhuru Kenyatta had prevailed in the country’s presidential elections by the slimmest of margins, Uhuru Kenyatta 6,173,433; Raila Odinga 5,340,546, that means he has 50.07% of the vote according to provisional figures. If Kenyatta had not broken through the 50% barrier he would have faced a runoff in a month after results are out. The two candidates were with the highest number of votes compared to the rest from other parties.
Mr. Ahmed Issack Hassan, The Chairman of IEBC – Photo by CAFOD
The problem began after the count was marred by delays and technological breakdowns including low disk space problem as it was identified by the Independent Electoral and Boundaries Commission (IEBC). Thousands of electronic voter identification devices failed, forcing poll workers to use the slower method of printed lists, the electronic transmission was to be verified by the manual form. That led Odinga’s running mate, Kalonzo Musyoka, to demand an immediate halt to the «doctored» process. Another challenge came from the African Centre for Open Governance (AfriCog), which filed a suit against the IEBC to stop tallying until all concerns were addressed. But that case was immediately thrown out.
Mr. Ahmed Issack Hassan, The Chairman IEBC, called on political parties and their candidates to keep preaching peace while they are working on the problems and accept results since everything was taken carefully under control. And stressed that; in case there are any grievances let them be handled with respect to the laws and regulations – Mr. Odinga and Kalonzo action after election reflected what was urged by the Mr. Issack since there were no complain from Mr. Uhuru Kenyatta.
Mr. Raila Odinga’s Appeal at the Supreme Court against Mr. Kenyatta’s victory
The six Supreme Court judges, led by Chief Justice Willy Mutunga, seated third left, listen to the petition that Kenya’s Prime Minister Raila Odinga has filed against president-elect Uhuru Kenyatta – Photo by Yahoo!
Soon after Hassan’s declaration, Odinga held a news conference where he called the elections “tainted” and therefore he was going to go to court to challenge the result of the presidential poll. Odinga said that his party agents had queried the results of five constituencies, where they noted that the voter turnout ranged between 110 percent and 120 percent. Under the law the results of those constituencies should be nullified. He said this and other figures his agents queried would form the foundation of his case at the Supreme Court
But Mr. Raila Odinga lost his Presidential petition at the Supreme Court challenging Kenyatta due to
Finally Mr. Raila Odinga shakes hand with Mr. Uhuru Kenyatta
what was referred to be very little evidence for the petition compared to IEBC and Jubilee coalition. Laila Odinga lawyer said the reasons why petitions never succeed in Africa is because of inadequate time and strict guidelines from the Supreme Court.
After the Ruling from the Supreme Court, Raila Odinga, acknowledged the court decision and wished Uhuru
Kenyatta well.
In 2007 election in which he was a presidential candidate, Mr. Odinga declined to go to court, arguing that he could not trust the judges to make a fair ruling because they were heavily influenced by the executive arm of government and there were allegations of corruption being rife in the judiciary. Since then the judiciary has been undergoing a transformation with a new Chief Justice, appointed through a two-stage public vetting process, and long serving judges being subjected to an audit of their character and past judgements
At the International Criminal Court
Mr. Uhuru Kenyatta (L) and Mr. William Ruto (R)
Diplomats were worried they might have to weaken ties with Kenya if Kenyatta is elected because he faces charges of crimes against humanity at the International Criminal court at The Hague.
The ICC originally charged six people over the violence in Kenya 2007 but charges against two others were previously dropped.
Some of the witnesses withdrawn from the case against Kenyatta, others doubt whether it will be possible for the ICC to hold him accountable from the current to the weakening of the evidence/witnesses at the ICC
The case is still at the ICC, and his lawyers are still hoping that the judges will allow President Uhuru Kenyatta to attend via a virtual video link.
Mr Kenyatta’s running mate in the recent poll, William Ruto, is also due to stand trial at The Hague for orchestrating violence against supporters of Mr Kibaki in 2007 – he strongly denies the allegation.
Første gang publisert hos Norges Kristne Råd 28.03.2013.
Min dystre spådom fra i går gikk i oppfyllelse. Da møtet ble satt i dag ca. kl 16:15, var det Iran om først fikk ordet. De motsatte seg at avtalen ble vedtatt. Nord-Korea fulgte så og sa omtrent det samme. Og så sluttet Syria seg til Iran og Nord-Korea. Ingen avtale.
Men etter disse tre innleggene sa møteleder Woolcott «I hear no state blocking consensus,» hvorpå Iran og Nord-Korea ba om ordet. Woolcott besluttet å ta en pause for konsultasjoner (altså mellom ham om de tre landene). Konsultajonene varte og rakk. Etter nesten to timer, ble møtet satt igjen. Woolcott sa at det er viktig at dersom noen stater ønsker å blokkere konsensus, må de si tydelig ifra om dette. Iran tar først ordet, dernest Nord-Korea og Syria. Iran og Nord-Korea snakker alltid engelsk i FN, men nå snakket også Syria engelsk (istedenfor arabisk) for å være krystallklare på at de ønsket å blokkere konsensus.
Og så skjer noe interessant: Mexico tar ordet og sier at ingen har definert konsensus. La oss se bort fra disse tre landene og vedta traktaten. Så tar Nigeria, Japan, Costa Rica og Elfenbenskysten ordet etter tur og sier at de støtter forslaget til Mexico! Men så kommer den russiske bjørnen på banen. Var vi ikke enige om konsensus, spør bjørnen. Hvis vi vedtar denne traktaten nå, selv om tre stater motsetter seg dette, følger vi ikke konsensus, sier bjørnen. Å unnlate å følge reglene om konsensus kan få alvorlige konsekvenser for verdens diplomati, avslutter bjørnen. Møteleder Woolcott beroliger bjørnen ved å si at det alltid har vært hans intensjon at avtalen skal vedtas ved konsensus. Dermed har vi ingen avtale. Enda.
Der er nemlig snakk om svært kort tid før denne avtalen blir en realitet. Alt tyder på at den blir vedtatt ved avstemning i FNs generalforsamling allerede 2. april.
LES MER:
FN-forhandlingene om våpenavtale brøt sammen
Innlegget var opprinnelig publisert hos Changemaker 27.03.2013.
Etter en lang 26. mars kom tredjeutkastet til ATT på overtid i dag 27.mars. Beskjeden fra president Peter Woolcott var klar: «Take it or leave it». Vi er klare til å take it. Utkastet som ligger på bordet er ikke optimalt, det inneholder hull og det kommer ikke til å dramatisk endre den store mengden av våpenhandel her i verden. Men: avtalen som ligger på bordet gjør det tydelig at menneskerettigheter er overordnet staters strategiske hensyn innen våpenhandel, og avtalen har instrumenter for å kunne styrkes i fremtiden.
Hva er de viktigste detaljene i dette?
To særlig negative sider:
- Mange våpen er ikke regulert. Ikke minst er fremtidens våpen utelatt. Dette vil være viktige endringer i fremtiden.
- Rapportering er ikke perfekt. Stater kan fremdeles unnlate å rapportere dersom det er snakk om «commercially sensitive» eller «national security». Siden statene selv kan definere når dette er tilfellet, så kan de fremdeles drite å i si ifra om hva de holder på med. Avtalen kommer altså fremdeles til å være vanskelig å håndheve.
Men noen positive:
- Sluttbrukererklæring er eksplisitt anbefalt som et instrument for å implementere ATT i nasjonalt regelverk. Changemaker har i flere år jobbet for dette i norsk politikk, og vi kan nå få internasjonal støtte.
- Av de våpnene som er inkludert i avtalen, er de tydelig underlagt alle relevante internasjonale forpliktelser, som menneskerettighetene, Genèvekonvensjonen, forbrytelser i krig, folkemordskonvensjonen, fare for sivile, forbrytelser mot menneskeheten etc.
- Det er åpnet for at endringer for fremtiden kan gjennomføres med 3/4 flertall, dersom avgjørelse via konsensus ikke oppnås. Dette er veldig viktig for å forbedre avtalen i årene som kommer.
Spillerne og spillet
Det er høy spenning innad i EU. Ikke minst Frankrike går nå på høygir rundt i forhandlingsrommet. USA kommer antakelig til å godta, men ingen regner med at de faktisk kommer til å ratifisere. Iran, Nord-Korea og de mest reaksjonære statene i Midtøsten er antakelig svært misfornøyd. Hva India tenker, er uklart. Artikkelen 5.2, som ble kalt “Indian clause”, er nå artikkel 26.1 og 26.2 og er en utvannet, ubetydelig artikkel i dette siste utkastet (se bilde under). Majoriteten, som er Norge og de andre progressive statene, kommer neppe til å bryte konsensus.
Vi nærmer oss nå slutten av pokerspillet. Stater har påstått at de vil blokkere hvis ditt og blokkere hvis datt. Nå er spørsmålet hvem som bløffet og hvem som mente alvor. Utfordringen for de som mente alvor er at hvis de ikke godtar den nå, så kommer avtalen til å bli avgjort i generalforsamlingen – hvor det er 2/3 flertall og ikke konsensus. Det er derfor vanskelig å se at denne avtalen ikke blir virkelighet, enten det er med konsensus i morgen eller 2/3 flertall senere.
Potensialet for en sterkere avtale umiddelbart.
Det er en siste åpning for å forbedre denne avtalen. Dersom den går til generalforsamlingen kan de 2/3 som kommer til å gå inn for avtalen konsentrere seg om å gjøre den så sterk som mulig uten å bli trukket ned av de mest skeptiske statene. Skal det gjennomføres må det gjøres med list: man må kun endre på de områdene som har hatt støtte blant mange stater, og unngå å gå inn på alle de små kjepphesten
Det er altså et utrolig spennende poker som spilles disse to siste dagene av denne siste forhandlingsrunden!e rundt om kring. Gjør man det først, kan man forbedre det mest alvorlige. Begynner man med det siste, kan korthuset rase: stater trekker seg dersom ikke ditt og dersom ikke datt.
Palmesøndag, Manhattan og andreutkastet til en global våpenhandelsavtale
Opprinnelig publisert på Changemaker sin blogg 25.03.2013. Følg Fredrik og Haakon live fra NY på Twitter.
Etter et fly som var tre timer forsinka og en grensevakt som lurte på hvorfor Fredrik hadde en plastikkhånd (vær så snill og spør – trengs ytterligere forklaring!!) i bagasjen, har vi kommet frem til Hampton hotell – rett over gata til FN. Palmesøndag er fridag (les: dag hvor delegasjonene kan prate på bakrommet), så dagen har blitt brukt til å oppdatere hva på arbeidet som er gjort så langt og lage strategi for veien videre.
Utsiktene for en sterk våpenhandelsavtale har dalt. Uka som var endte med at Peter Woolcott, presidenten for forhandlingene, leverte et andreutkast (tilgjengelig her) som inneholder mange svakheter.
Noen av svakhetene ved andre utkast.
Generelt er det tre generelle svakheter: omfanget, kriterierene og gjennomsiktighet.
Avtalen dekker foreløpig alt for få våpen, og alt for få situasjoner. De eneste våpnene som er dekket i dette utkastet er konvensjonelle våpen slik de er definert av FN. Det vil si at kamphelikoptre er inkludert, men militærhelikoptre er ikke. Våpen som granater, miner eller droner er ikke inkludert i denne avtalen. Deler og komponenter, som utgjør det aller meste av verdens våpenproduksjon og som Norge er stor produsent av, er ikke inkludert i avtalen. Hva som utgjør «small arms», er helt opp til statene selv å definere i dette utkastet. Når det gjelder under hvilke omstendigheter avtalen gjelder er ikke overføringer av våpen som gaver, utlån eller bistand ikke inkludert. Kun handel. Dermed kan stater gjennomføre akkurat de samme avtalene som i dag, men i stedet kalle våpenoverføringen for en gave.
Når det gjelder kriteriene, er problemet mer teknisk. Ordbruken er gjennomgående at stater ikke får tillate overføringer hvis det vil bryte folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser «as defined by international agreements to which it is a Party». Problemet er at «agreements» i denne sammenhengen betyr at stater aktivt må ha ratifisert disse avtalene, noe mange stater ikke har. Ordet «obligations» derimot vil, i tråd internasjonal sedvane, også dekke disse statene fordi statene ofte er bundet av avtalene, selv om de ikke har ratifisert disse.
Når det kommer til stykket, trenger man ikke rapportere om noe: artikkel 12 (2) avslutter slik: «Reports may exclude commercially sensitive or national security information». Hvis stater ikke trenger å rapportere har vi ingen instrumenter for å overvåke om avtalen faktisk etterleves. Det gjør det hele verdiløst.
«The India clause»
Artikkel 5 (2) har fått mye oppmerksomhet, og er en av de største svakhetene. I følge denne skal ikke ATT overstyre «obligations undertaken with regard to other instruments» eller «[...] defence cooperation agreements». Effektivt sier den at ATT ikke har noe å si hvis du har andre avtaler. Alle stater har andre avtaler. India spesielt har jobbet hardt for å beholde denne artikkelen, og Changemaker sammen med resten av sivilsamfunnet jobber nå for å endre denne. Vi plukker opp rykter om at forhandlinger på bakrommet med blant annet USA har gjort klart en ny tekst til denne artikkelen som ikke underminerer avtalen. Vi spør oss derimot hvorfor artikkelen i det hele tatt må være der hvis det ikke er for å underminere avtalen.
Her på Manhatten kommer vi altså til et andreutkast som er et steg tilbake. Vi sitter med et to-siders dokument med oversikt over svakhetene. Det er fremdeles mye jobb å gjøre.
Spillet
Frem til nå, har mange stater sagt mange av de riktige tingene. Utkastet kommer derfor som en overraskelse. Antakelig er målet med dette utkastet å holde de skeptiske statene aktive i forhandlingene. Det Peter Woolcott ser ut til å tro er derimot at de progressive statene er på hans lag uansett. For oss i sivilsamfunnet er jobben nå å å gjøre han oppmerksom på at disse statene ikke kommer til godta denne avtalen, og at vi ikke kommer til å si at avtalen er en seier. Allerede 4. april er generalforsamlingen booket for å votere over en ATT-avtale derom forhandlingene nå ikke fører til noe. I generalforsamlingen er det kvalifisert flertall (2/3 flertall), og de skeptiske statene kan da ende opp med en strengere avtale dersom de ikke godtar noe i påsken. Dette er positivt for spillet disse dagene.
Men: Statene i Afrika og Sør-Amerika, områder som lider mest under dagens våpenhandelsregime og aktive pådrivere for en sterk avtale, kommer til å møte mye press de kommende dagene fra de fem store: USA, Kina, Frankrike, Russland og England. Afrika og Sør-Amerika kommer til å truet med å miste bistandsmidler, lån og andre ressurser. I de kommende dagene kommer vi igjen til å bli minnet om hvordan mektige land er mektige, og hvordan svake land er svake.
Norge, New Zealand hvertfall, og kanskje Mexico som har lagt mye prestisje i forhandlingene, kan kunne stå i mot dette presset. Men de vil trenge mye støtte fra oss, Changemaker og du som leser dette innlegget. Vi oppfordrer derfor alle til stå klare: dersom tredjeutkastet ikke inneholder mange substansielle forbedringer, må disse statene stå sammen i å blokkere konsensus. En sterk avtale med kvalifisert flertall i neste runde, er bedre enn en svak avtale med konsensus nå.
Siden forhandlingene startet 18. mars har (i følge gjennomsnittlige tall) 12000 mennesker mistet livet av bevæpnet vold, og 8000 kommer til å miste livet i løpet av de fire siste dagene. Disse 20000 menneskene, alle som gikk før dem, og alle som kommer til å gå etter, trenger vår støtte.
LES MER:
- Trekk pusten dypt og ta en runde til.
- Våpenhandelsavtalen: En god start på forhandlingene
- Norge må ikke fire på kravene i Arms Trade Treaty-forhandlingene
